Kjære Dagbok
Det klør i hele kroppen min, dette kommer av at jeg har fått forbud mot å trene i 4 uker pga operativ behandling. Jeg må være så forsiktig at såret jeg har ved siden av maven min ikke sprekker så jeg må tilbake til sykehuset.
Jeg som er vant til å trene hjemme ca 2 timer hver dag syns dette er så ille at jeg føler at jeg klør i hele kroppen min. Men legen sa at jeg kunne begynne med enkle og lett trening etter 2 uker. Fysioterapeuten kan kun utføre massasje på meg, men treningen må utebli.
Jeg kan dusje med sårbehandlingen / kompress på meg. Det blir satt på nytt etter jeg har vært i dusjen. Dette gjør Lene eller mamma for meg. Det må også bruke så lite såpe som mulig på kroppen min slik at såpe ikke kommer inn under kompressene og det kan utvikle seg infeksjon av det. Jeg som elsker såpemassasje er dette også en vanskelig tid for meg.
Men jeg kan vente for når jeg vet at jeg blir slik jeg var før, er det bedre å være forsiktig med det man gjør.
Dette jeg har skrevet her er ikke å klage, men jeg hadde lyst å fortelle deg om det. Jeg liker ikke å klage for jeg har et godt liv selv om min rullestol er mine ben. Det er så mye jeg kan gjøre selv om jeg sitter i den stolen. Jeg ser alltid lyst på livet. Ingenting er umulig før det motsatte er bevist. Det er min tankegang.
