Kjære Dagbok
Jeg er så kjempeglad. Jeg har fått meg arbeid igjen. Jeg
er utdannet sykepleier og fikk bare arbeidet 3 uker før jeg ble skadd i den
bilulykken som satte meg i denne rullestolen. Nå arbeider jeg 5 timer pr uke
som sykepleier i helsetjenesten. Det er mye jeg kan gjøre selv om mine ben er
hjul. Mitt motto er at man aldri skal gi opp selv om det ser helt sort ut i
utgangspunktet.
Nå over til hva annet vi har gjort. Forrige helg var vi i
Oslo. Jeg og Lene overnattet i vår gamle leilighet vi har hos mine foreldre men
Kristine og Maria besøkte sin far. Litt
rart å være helt alene for vi er vant til å høre Kristine og Maria rundt oss
nesten hele døgnet. Vi kjørte hjem til huset i skogen på søndagskvelden.
Ellers så har uken vært stille og rolig for oss. Vi er
veldig glade for at Maria liker seg så godt på den nye skolen og at hun har
fått mange gode venner i klassen. De liker også å besøke henne her hjemme og da
finner vi på noe sammen som å lage mat fra bunnen og opp til ferdig produkt.
Denne helgen har søs og hennes mann Anders besøkt oss. De
har hjulpet oss med å høste ned eplene og levert dem til bonden litt lengre
unna her som tar i mot epler og vi får epleprodukter i retur. Etter denne
jobben var gjort tok søs og Anders med
seg Maria på lang skogstur. De hadde med seg niste som de spiste inne i
skogen. Da de ble lenge borte begynte vi
å lure om de hadde gått seg bort men så kom de endelig tilbake. Anders bar
Maria på ryggen fordi hun hadde blitt så sliten og trøtt.
Tirsdager er jeg på arbeid som jeg liker meg så godt.
Kristine er med som min assistent hvis det er noe jeg skulle trenge hjelp til
av personlig art. Arbeidsgiver har godkjent at hun følger med meg på den
jobben.