Bake dag

Kjære Dagbok

I dag har vi hatt bake dag der vi bakte grov brød og grove rundstykker og vi fikk også tid til å bake eplekake til lørdagskosen. Vi voksne begynte kl 08:00 i dag mens assistent kokkene ikke kom før kl 09:30. Barna liker å hjelpe til for da vet de at de får ekstra i ukelønn.

Barna har dette skoleåret vært elever på vår hjemmeskole. Vi utvidet skole dagen slik at barna har hatt fri hver fredag. Det har vært en suksess med vår skole. Barna har lært veldig mye og liker å være på skolen med vår fagplan. Onsdag er det siste dag før ferien og da skal alle få vitnemål med karakterer selv om det ikke er vanlig i offentlig skole.

Men tilbake til bake dagen, jeg og 2 av barna baket brød mens de 2 andre voksne med resten av barna baket rundstykker. Vi fikk baket 8 store brød og 120 stk rundstykker som blir spist opp på en uke. Noen ganger er vi nødt til å kjøpe brød noe vi helt ikke liker å gjøre da barna er bortskjemt med hjemmebakt.

2 store eplekaker ble baket til slutt som skal serveres med krem i morgen.  

Da vi var ferdige med bakingen var det tid for middag som vi tok noe lettvint. Det ble varmet opp grillet kylling på grillen sammen med pommes frites og lefse.

Nå sover barna middag, de bruker å gjøre det mellom kl 17:00 til 18:00 Det ikke er noe problem for dem å sove igjen etter kveldsmaten de bruker å hoppe i køye rundt kl 21:00

Ta deg sammen

Kjære Dagbok

Ta deg sammen syns jeg hører Min Åpne Dagbok roper til meg. Ta deg sammen fortell meg mer om hva du og dere andre holder på med i huset i skogen. Ta deg sammen MARTHE roper boken min.

Jeg er enig med Min Åpne Dagbok om at jeg må ta meg sammen og fortelle deg mye mer enn det jeg har gjort det siste året.

Noen ganger virker det som jeg er inne i en stor skrive boble der jeg ikke har ideer eller interesse for å fortelle deg noe. Tror det er tiden som ikke strekker til her i kollektivet.

Ekstra hyggelig er at min mail innboks har det kommet inn veldig mange mail som spør om jeg har sluttet med å skrive i min blogg eller det har hendt noe som gjør at jeg ikke lenger kan skrive. Jeg forstår bekymringen men jeg er nok levende ennå. Hadde jeg ikke vært det hadde Lene eller Kristine skrevet det inn på bloggen for begge har passordet til min blogg i tilfelle de selv skulle ha lyst til å skrive noe selv.

Jeg skal love deg at nå skal jeg ta meg sammen og fortelle deg så mye som mulig om hva jeg og vi holder på meg. Jeg har alt tenkt ut hva det neste jeg skal fortelle deg om men må finpusse litt på det før artikkelen kan skrives inn hos deg min kjære dagbok