Julen 2013

Kjære Dagbok

Da er juleaften for denne gangen over. Vi hadde en fantastisk aften med vår familie. Etter mange forberedelser ble aften helt topp med vårt gode samarbeid. Mens resten av familien skulle i kirken ble jeg og Kristine igjen hjemme for å holde maten varm, men Maria nektet å bli med da store søster ikke skulle være med. Så hun hjalp oss med å dekke på bordene slik at alt sto ferdig når de andre kom hjem fra kirken.

Det er plass til 12 personer ved spisestuen så vi jentene satte oss ved stuebordet når middagen skulle spises. Nå hadde vi dekket på kjøkkenbordet med maten så gjestene måtte forsyne seg selv så mye de ville spise. Når middagen og desserten var spist og restene av maten ryddet vekk satt vi oss ned med kaffe / te og annet drikke så plutselig banket det på døra. Jeg ba Maria om å åpne og det gjorde hun. Der sto nissen med 2 sekker med pakker. Maria ble litt redd så hun løp bort til oss. Men fant fort ut at nissen var snill som ga henne mange pakker. Vi hadde fått nabogutten som nisse i år så da slapp noen av gjestene å være nisse.

Jeg syns det er koselig å gi bort gaver til personer som blir så glade for å få akkurat den gaven de har ønsket seg. Jeg fikk mye nyttige gaver bl a noen gavekort jeg kan kjøpe det jeg vil selv. Gavekort er greit å få og gi bort hvis man ikke vet hva man skal gi bort i gave.

Nå er vi i gang med forberedelser i forbindelse med nyttårsaften. Vi skal ha familiemiddagen denne aften også men da blir det med mindre gjester enn som var her på juleaften. Nyttårsaften skal vi spise marinert kalkunbryst, ovnsstekt Salma laks og noe annet. Dette skal inngå i et koldtbord vi er i gang med å lage. All mat skal serveres kald med unntatt av poteter og saus.

God jul

Kjære Dagbok

Jeg er veldig glad at i perioder har det vært nesten 2500 som har lest det jeg formidler igjennom Min Åpne Dagbok. Jeg har fått hyggelige tilbakemeldinger at mennesker har lært noe av det jeg skriver om. Men jeg har også fått rene mobbing og sjikane på min mail adresse men slike meldinger bryr jeg meg ikke noe om.

Når dette skrives er vi nesten i mål med å forberede maten til familiemiddagen på juleaften. I kveld har vi spist helstekt laks til middag som er en tradisjon vi har holdt på med i noen år nå.

Jeg og jentene i huset i skogen vil få ønske dere alle en riktig god jul.

Livet i huset i skogen

Kjære Dagbok

I dag har jeg min 27 års bursdag. Pappa bruker alltid å si at han fikk meg i julegave. Jentene i huset overrasket meg forrige lørdag. Jeg fikk ikke vite før noen timer før vi skulle reise at jeg måtte på badet og få på meg fine klær. Jentene inviterte meg ut på middag og vin på en restaurant. Vi spiste en kjempegod middag. I dag som er min dag har jeg fått 4 små pakker som jeg skal åpne i kveld. Jeg har mistanke til at jentene har enda en overraskelse til meg i dag. Har ikke klart å få lurt det ut av noen av dem.

Julen nærmer seg med raske skritt og vi er nesten i rute, har igjen noen småting vi skal ta i helgen. Vi skal ha familiemiddag og i år blir vi 18 personer som skal spise middagen her juleaften. Julenissen kommer også hit med pakker etter vi har spist.

Gjestene som bor langt unna begynner å komme i kveld og i helgen. Min søs og Anders kommer på søndag. Mamma og pappa på mandag. Mamma og søs skal hjelpe til med det siste arbeidet med julemiddagen de mener jeg trenger litt pause fra all matlagningen og kan nyte julen som den skal gjøres.

Alle gjestene og de fleste av jentene i huset skal i kirken juleaften. Men jeg og Kristine blir hjemme for å passe på maten holder seg varm til de kommer tilbake. Har egentlig ikke lyst på noe tur i denne kvelden og det hadde heller ikke Kristine.

Det eneste vi mangler for å komme i julestemning er snø, ikke slik som nå glatte veier og lite snø. Men det får vi ikke gjort så mye med.

Julen nærmer seg

Kjære Dagbok

Det blir nok jul i år også, med eller uten snø. Den saken er i alle fall helt sikkert. Vi i huset i ettermiddag har hatt gruppemøte noe vi har vanligvis hver uke. Der deler vi på arbeidsoppgaver over hva vi skal gjøre.  Mine arbeidsoppgaver er å være innkjøpssjef og kokk.  Kristine, Lene og Nadya lager også mat og har ansvaret for rengjøringen. Lille Maria liker å være med meg på kjøkkenet der hun hjelper meg med små arbeidsoppgaver som er tilpasset for henne.

Jeg kunne umulig ha vært klar i hodet da jeg tok på meg å lage jule koldtbord til 50 personer. Men med å gjøre dette vil jeg også vise frem at vi rullestolbrukere faktisk kan mye som mennesker ikke er klar over. Arbeidsplanen for julebordet ble vedtatt på gruppemøte der jeg tar 75% av jobben mens de andre tar 25%. Ettersom det er 2 leiligheter i dette huset vårt må begge kjøkken oppe og nede tas i bruk når vi skal steke stor porsjon ribbe. Den har jeg tenkt å steke dagen før den skal serveres, i tillegg på masse annet god mat som vi skal lage.

Hvert år begynner vi sist i november med å handle inn julegaver for da er prisene rimeligere og vareutvalget stort. Hvis man venter til langt innpå julen så er ikke dette tilfellet. Da må man ha god tid når man skal ut og handle, stå / sitte i lang kø for å få betalt for sine innkjøp, mye mas og osv. Julematen kjøper vi inn 2 uker før jul. Som i fjor så blir det familiemiddag hos oss på juleaften med besøk av julenissen.

Vi kommer til å følge samme arbeidsplan som vi gjorde i fjor. Den 24. desember begynner vi dagen med julefrokost, litt senere på dagen julelunsj og avslutter dagen med julemiddag og julenattmat for dem som vil ha noe å spise litt sent på kvelden.

Tilbake på jobb

Kjære Dagbok

Tenk deg Kjære Dagbok at noen i helsetjenesten virkelig gav ei jente som meg som er sitter i rullestol en sjanse for å kunne arbeide med det som jeg er utdannet som. Jeg er utdannet sykepleier og fikk arbeidet bare 3 uker før jeg ble utsatt for en bilulykke der jeg havnet i denne stolen.

For 4 uker siden fikk jeg endelig for et normalt arbeid, som sykepleier. 1 dag i uken 6 timer arbeider jeg med kontorarbeid og treffer pasienter som er innom kontoret hvor jeg arbeider.  Arbeidsgiver godtok også at jeg har med meg min egen MPA assistent når jeg jobber. Kristine som hjelper meg når jeg trenger det er med når jeg er på arbeid.  Hun bruker å sitte inne på lunsjrommet og surfer på internett med pc sin så hun får tiden til å gå fort.

Men jeg har i årene etter ulykken fått tilbud om å bli sendt på disse vernebedriftene der jeg skulle få god lønn på kr 5,- pr time som Nav sa det. Men hver gang har jeg sagt nei takk for det faller ikke innenfor min interesse eller utdannelse. Jeg fikk også høre at sykepleieyrket kunne jeg bare glemme for ingen ville ansette ei som er bundet til rullestol. Men på den andre siden så er det mye jeg kan gjøre selv om jeg må sitte. Jeg liker den nye arbeidet så godt og nå på tirsdag snakket arbeidsgiver noe om at de ønsket å utvide min arbeidstid med 2 dager pr uke i perioder. Noe jeg sa ja takk til når det blir realitet.

Min drøm å kunne fortsette å arbeide som sykepleier har endelig godt i oppfyllelse og det kommer nok av at jeg gir aldri opp noe jeg har stor tro på. Jeg gir ikke opp før jeg forstår at jeg er nødt til det. Hvis fremmede tror de vet hva som er best for deg, må du forstå at noe er galt et sted. Jeg vil anbefale alle som har drømmer om å følge disse for en eller annen gang får du kanskje mulighet til å vise at du kan mer enn disse fagkonsulentene i offentlige etater mener om deg som funksjonshemmet