Kjære Dagbok
Tenk deg Kjære Dagbok at noen i helsetjenesten virkelig
gav ei jente som meg som er sitter i rullestol en sjanse for å kunne arbeide
med det som jeg er utdannet som. Jeg er utdannet sykepleier og fikk arbeidet
bare 3 uker før jeg ble utsatt for en bilulykke der jeg havnet i denne stolen.
For 4 uker siden fikk jeg endelig for et normalt arbeid,
som sykepleier. 1 dag i uken 6 timer arbeider jeg med kontorarbeid og treffer
pasienter som er innom kontoret hvor jeg arbeider. Arbeidsgiver godtok også at jeg har med meg
min egen MPA assistent når jeg jobber. Kristine som hjelper meg når jeg trenger
det er med når jeg er på arbeid. Hun
bruker å sitte inne på lunsjrommet og surfer på internett med pc sin så hun får
tiden til å gå fort.
Men jeg har i årene etter ulykken fått tilbud om å bli
sendt på disse vernebedriftene der jeg skulle få god lønn på kr 5,- pr time som
Nav sa det. Men hver gang har jeg sagt nei takk for det faller ikke innenfor
min interesse eller utdannelse. Jeg fikk også høre at sykepleieyrket kunne jeg
bare glemme for ingen ville ansette ei som er bundet til rullestol. Men på den
andre siden så er det mye jeg kan gjøre selv om jeg må sitte. Jeg liker den nye
arbeidet så godt og nå på tirsdag snakket arbeidsgiver noe om at de ønsket å
utvide min arbeidstid med 2 dager pr uke i perioder. Noe jeg sa ja takk til når
det blir realitet.
