Kjære Dagbok
Dette skal jeg fortelle deg om nå har jeg tenkt på en god stund for at noen som leser dette kan kanskje føle seg krenket av det jeg skriver. Men er heller ikke min hensikt, jeg bare forteller hvordan jeg opplevde det.
Da jeg var sykepleiestudent var jeg ute i praksis i hjemmetjenesten og fikk være med noen fast ansatte ut på jobber. Jeg ble lært hvordan jeg skulle behandle slike som ikke var som oss normale som min veileder sa det. Jeg likte meg godt i denne tjenesten og hadde planer om å søke jobb her når jeg var ferdig med min utdannelse.
3 uker fikk jeg jobbet som sykepleier før en bilulykke snudde opp ned på livet mitt. Vel, det er det ingenting å gjøre med det som skjedde.
Ettersom jeg hadde vært i praksis i denne tjenesten som frisk trodde jeg at jeg skulle møte de samme forståelsesfulle personene som sist jeg møtte dem. Men der tok jeg grundig feil, maken til arrogante personer som jeg ble henvist til skal man lete lenge etter. Til og med min godkjennelse som sykepleier prøvde de å inndra, men etter advokatvennen til pappa ble koplet inn i saken ble det bom stille.
”Tilbudet” som jeg fikk var dette: hjemmesykepleie morgen og kveld til personlig hygiene, kommunal middag, støttekontakt, hjemmehjelp og verge ettersom jeg hadde fått utbetalt en stor erstatningssum i forbindelse med ulykken. Jeg skulle altså godta at mange ukjente personer skulle se meg naken når de skulle hjelpe med hygiene. Tilslutt ble jeg anbefalt omsorgsbolig slik at jeg kunne bo alene for saksbehandler likte ikke at jeg hadde jentekjæreste.
Jeg sa til saksbehandler at det er mine ben som er ute av funksjon og ikke mitt hode og takket nei takk til deres såkalte gode tilbud. Saksbehandler likte ikke ordningen med personlige assistenter for da mistet de ansatte muligheten til å bestemme over brukeren.
Vel hjemme igjen begynte jeg å planlegge mitt eget omsorgopplegg. Kjæresten min Lene var på dette tidsrommet mye opptatt med sine studier og vi innså at hun ikke fikk tid til å hjelpe meg i det jeg ikke fikk gjort selv. Jeg begynte å ringe rundt til mine venner og studievenner og fikk tilslutt ja fra ei jente jeg hadde studert sammen med. Hun og hennes kjæreste tok på seg jobben som mine assistenter. Jeg fikk innvilget hjelpestønad fra NAV som skal brukes til privat pleie og resten av utgiftene betaler jeg selv. Da min studievenninne sluttet for meg i vår fikk jeg ei annen god venninne til å overta hennes jobb for meg.
Min søster og mine foreldre stiller alltid opp for meg hvis Lene eller mine MPA er opptatt eller har fridager. Men jeg klarer mye selv så jeg trenger ikke så mye hjelp til å leve et tilnærmet normalt liv.
Jeg fikk klage for at jeg som har privat omsorgsopplegg har ikke lov å bruke ordet BPA, men det endret jeg til MPA Marthes private assistenter.
