Kjære Dagbok
Jeg har fått mange dumme spørsmål etter jeg ble rullestolbruker, men det dummeste jeg har fått er hvorfor trener du som allerede sitter i rullestol? Noen personer i helsetjenesten mener at slike som meg ikke skal trene når vi har vært så uheldige å komme i rullestol. Det syns jeg er frekt fortalt til meg. De med andre ord behandler meg som om jeg er mindre verdt.
Jeg er derfor så glad for at jeg har laget mitt eget omsorgstilbud til meg og at det er jeg selv som bestemmer hva og hvem jeg skal ha med å gjøre. Kristine og Espen er min MPA assistenter som hjelper meg med det jeg ikke klarer seg. Men min kjæreste Lene og søs er også med å hjelper meg.
Men nå var det formålet med treningen som jeg skulle fortelle om. Høyre ben er det litt følelse i og jeg trener for at jeg håper at en gang i fremtiden at jeg kan bruke krykker når jeg skal bevege meg rundt. Ved siden av fysioterapi en gang i uken trener jeg hjemme 60 min pr dag. Kristine eller Lene hjelper meg så jeg får gjort øvelsene riktig. Noen ganger blir jeg også veldig sliten etterpå og har lyst å gi opp, men jeg er født vrang og egen så det kommer aldri til å hende at jeg gir opp min drøm.
Mamma og mitt søskenbarn Nadya fra St. Petersburg som har fått arbeidstillatelse i Norge som sykepleier var også med. Mamma har gitt meg behandling, massasje over hele kroppen ettersom jeg var utsatt for leddsmerter igjen. Jeg kjenner at jeg blir bedre for hver dag som går. Behandlingen til mamma besto av massasje over hele kroppen min så ble jeg satt i badstua vår for så en varm dusj etterpå. Da dette var ferdig bar i rett til sengs under varm dyne for å slappe av. Denne behandlingen har gjort at jeg føler meg bedre nå.
Kristine lærte av mamma hvordan hun skal massere kroppen neste gang jeg ble utsatt for leddsmerter.
På lørdag skal jeg trene i svømmehallen sammen med Lene, Kristine, søs, mamma og Nadya, da er det tid for naturistbading igjen det gleder jeg meg til.
