Familieselskap til helgen

Kjære Dagbok

Vi begynte tidlig i dag vår handletur. Jeg var kun med inn på Meny men Kristine løp inn på Coop Prix og Rema for å hente det som sto på min handleliste.

Vi skal ha familieselskap på lørdag og det sier seg selv at da trenger jeg gode råvarer for å kunne lage god mat. I morgen tidlig skal jeg begynne med å lage en 15 liters kjele med mammas lapskaus som vi tar med opp nordover når vi reiser når Lene kommer fra sykehuset. Vi har planlagt å reise kl 16:00 og kjøreturen tar 3,5 time.

Lene har fått permisjon på fredag som er egentlig hennes arbeidsdag. Hun jobber nå uke 1 5 dager og uke 2 fri arbeidsplan. Derfor kan vi være i huset vårt alle 3 hele neste uke sammen.

Fredag kommer min tante og onkel (foreldre til Nadya) fra Moscow til Norge. Mamma og pappa henter dem på Gardermoen og tar dem med oppover til oss.

Søs, Nadya og Anders kommer etter på fredagskvelden. Lørdag kommer Lenes far og hans samboer og Lenes søster Elin til oss. Så du forstår at vi jentene har mye å gjøre før hele familien er samlet på lørdagsettermiddagen.

Fredag skal vi jentene bake 60 stk rundstykker og 5 brød som skal brukes i selskapet i helgen. Vi skal servere varm lapskaus, varm laksfile og snitter med godt pålegg.

Kristine gleder seg spesielt mye til familieselskapet for det har hun aldri vært med på før.

Ut å handle nye klær

Kjære Dagbok

I dag har MPA Kristine vært min privatsjåfør og assistent for vi har vært på bytur for å handle inn noe nye klær til jul. Jeg og Lene bruker samme størrelse så da har jeg også handlet med til henne. Jeg fant det jeg var ute etter også.

Jeg og Lene skal kle oss helt likt på juleaften og da ble det innkjøpt 2 stk røde kjoler, røde bh, røde string truser, røde t-skjorter, røde gensere og røde strømper.

Kristine ville ha blå klær og det fikk hun av meg. Hun må se pen ut på familiemiddagen på juleaften og da kan ikke vi stille opp der i joggedress.

Etter all denne handlingen var vi begge så slitne og sultne at vi fant oss et spisested og kjøpte en stor hamburger med alt tilbehør til hver av oss som vi spiste opp og drakk cola til.

Så var det hjem, Kristine tok fatt på studieoppgavene sine mens jeg slappet litt av før jeg begynte å tenke på å lage middag til Lene kom fra sykehuset.

Mandagsrapport

Kjære Dagbok

I dag har jeg vært tilbake hos min fysioterapeut for ny behandling. Jeg hadde time der kl 10:00 og søs kom å hentet meg. Hun hadde ikke tid til å sitte å vente så hun kom tilbake å hentet meg når jeg var ferdig. Men hun ble med inn og hjalp meg av med joggedressen og fikk meg på maven opp på behandlingsbenken.

Jeg fortalte til fysioterapeuten at jeg hadde sterke smerter og ba han om å være forsiktig noe han ikke var. Han masserte meg nedover ryggen, setemusklene og nedover høyre ben. Jeg skrek mange ganger for det gjorde så vondt. Etterpå hjalp han meg slik at jeg ble liggende på ryggen med bena ut til begge sider. Han løftet opp mitt høyre ben som utløste vannvittige smerter i ryggen. Han begynte å klemme og massere maven min og fortsatte å massere musklene som sitter rundt Vulva. Tilslutt ville han at jeg skulle trene på egen hånd noe som jeg ikke klarte å gjøre pga av smerter. Hadde søs vært her så hadde hun stoppet han når han utførte denne behandlingen som jeg aldri har opplevd før å få.

Søs kom tilbake fikk kledd på meg og sa noen sannhetens ord til fysioterapeuten om behandlingen han utsatte meg for. Så reiste vi hjem til meg og vi spiste lunsj og drakk te til.

På Lillehammer har faren til Lene ordnet det slik at en fysioterapeut kommer hjem til meg en kveld i uken og foretar behandling og trening inne på vårt treningsrom. Jeg liker denne ordningen bedre enn at jeg må reise slik jeg gjør nå.

Da jeg ble alene måtte jeg krype opp i sengen og slappe av til det var tid for å lage middag. Jeg sov da Kristine kom hjem fra UIO med mer hjemmeoppgaver. Da jeg våknet laget vi middag sammen som var klar til Lene kom fra sykehuset. Lene har fått innvilget endring av arbeidsplanen sin, istedenfor å arbeide halve uker skal hun nå arbeide en hel uke og fri neste. Da kan vi reise tilbake til huset vårt og være der.

Lene sa at jeg og Kristine kunne reise nordover på onsdag og at hun kommer etter på toget på fredagskvelden. Dette forslaget likte jeg og Kristine meget godt. Så da blir vi der til neste søndag.

Lene slapper av på sofaen, Kristine gjør det inne i sengen sin og jeg vurderer om jeg skal gjøre det samme i godstolen min når jeg er ferdig med å skrive her.

Ut å handle klær

Kjære Dagbok

For noen års siden var jeg og Lene ute for å kjøpe nye klær til meg og til henne. Etter at vi hadde fått noe reklame i posten reiste vi til denne butikken. Nå ser jeg mer på kvaliteten enn på prisen når jeg handler klær, men prisen har også en viktig del for jeg betaler ikke hva som helst for det jeg kunne tenke å ha på meg.

Da vi endelig fant denne kles butikken inne i kjøpesenteret så jeg med en gang at de hadde klær i min favoritt farger som er rødt, rosa og blått. Vi tok oss en rundtur i butikken og fant frem flere t-skjorter og lette sommerklær som jeg ville prøve på meg.

Det var nå at problemene begynte. Inngangen til omkledningsrommet var så smalt at jeg ikke kom inn der med stolen min. Lene løp og hentet en av de ansatte, ei ung jente. Hun sa til meg at stolen min måtte stå igjen utenfor mens jeg gikk inn og prøvet klærne. Jeg ble helt paff, og spurte henne om hun trodde jeg brukte rullestol for at jeg syns det var gøy å sitte i en slik stol. Men hun sto på sitt at stolen min måtte bli utenfor. 2 hyggelige gutter som hadde overhørt samtalen kom bort til meg og spurte om jeg trengte hjelp. De 2 løftet meg opp fra stolen og satte meg på en stol som sto inne i omkledningsrommet. Guttene sa de skulle vente til jeg var ferdig så skulle de sette meg tilbake i stolen.

Omkledningsrommet var så bite lite at man måtte nesten ut for å snu seg. Lene kom tilbake med klær jeg skulle prøve og jeg kledde av meg på overkroppen. Klærne var fine og de passet perfekt på meg. Helt plutselig når jeg satt der toppløs kommer denne unge butikkjenta tilbake, hun trakk forhenget helt ut til siden og spurte om jeg ikke snart er ferdig for det var flere kunder som ventet. Jeg ble helt satt ut for jeg hadde glemt at jeg var naken ovenfra og nå så alle de som var inne i butikken meg. Jeg ble rasende og ba ungjenta om å forsvinne til jeg ble ferdig.

Jeg sa til Lene at vi reiser til et annet sted å kjøper klær, men Lene mente at de klærne jeg hadde prøvd skulle vi betale for. Slik ble det og ungjenta fikk klar beskjed av oss at hun vi aldri mer kom tilbake for å handle i denne butikken. Hun bare så surt på meg.

Vel, guttene hjalp meg opp i stolen igjen og vi spanderte på dem en stor hamburger som takk for at de hadde tatt seg bryet med å hjelpe meg.

Når jeg nå fortiden skal handle klær gjør jeg det hos Sportsmann, Ellos og når vi handler på Svinesund. Har aldri opplevd slik behandling i klesbutikker der.

Naturistbading

Kjære Dagbok

I går kveld da vi var hjemme igjen slo mine leddsmerter til for full styrke igjen. Men etter at søs hadde satt noe smertestillende i rumpa mi sovnet jeg. Da jeg våknet ute på kvelden var jeg sulten og fikk tomatsuppe av Lene, men jeg kjente litt av mine smerter.

Nå har det blitt slik at mamma hadde fått med seg noen av de faste som bruker å bade på naturist dagen. Sammen hadde de gått sammen om å få låne et basseng på en skole. Dette fordi da hadde man bedre kontroll på hvem som skulle være med. Så vi var til sammen 18 jenter / kvinner og 4 gutter / menn som i dag skulle ta naturist bad (naken bad) sammen.

Jeg hadde smerter også i dag, men Lene som er sjefen her mente at varmt vann gjorde godt for kroppen min. Vel, da måtte jeg gi meg og bli med. Vel fremme i garderoben kledde Kristine av meg alle klærne og kjørte meg under dusjen. Etterpå hjalp Kristine og Lene meg ut i vannet og Kristine holdt rundt meg i vannet slik at jeg skulle bevege meg. Etter en stund ville mamma gjøre det og Kristine, Lene, søs og Nadya begynte med vanndans, balletten som de liker å gjøre sammen i bassengen.

En voksen mann hjalp Lene med å få meg opp av bassenget og opp i stolen min. Badstuen var på i dag så da satt vi hele gjengen der inne en stund før vi tok oss en god lang dusj. Kristine tørket meg og påførte kroppen min noe hudolje før hun hjalp meg på med joggedressen.

Jeg likte dette med privat bad mye bedre enn det som vi har vært med på før. Her var det ingen som stirret på kroppen min så jeg kunne slappe bedre av når jeg er naken. Når personer begynner å stirre på meg føler jeg med sjenert og klarer ikke å slappe av. Selv om jeg ikke er sjenert blir jeg det da. Veldig ubehagelig opplevelse.

Da vi var hjemme igjen hadde pappa laget middag til oss og i dag hadde han laget en av mine favoritt maten. Fiskeboller i hjemmelaget saus, poteter og kokte gulrøtter. Det er en herlig middag og jeg spiste nok litt for mye.

Tilbake i kjellerleiligheten krøp jeg opp i sengen og slappet av noen timer. Jeg har kommet meg opp nå og føler meg i fin form men jeg har tatt noen av mine smertestillende medisiner så det er kanskje derfor at jeg føler meg i så fin form.

Da vi kjørte hjem i går fra huset vårt på Lillehammer var vi innom Meny og handlet inn for en uke slik vi pleier. Da kjøpte jeg med roast biff som vi skal kose oss med i kveld. Da blir det stekt roast biff med bearnesaus, hjemmelaget pommes frites og min salatblanding som består av tomater, agurk, mais og isbergsalat. Lene og Kristine vil ha vin til maten, men jeg må nok bare drikke alkoholfri vin i kveld.

Mitt møte med hjemmetjenesten som funksjonshemmet

Kjære Dagbok

Dette skal jeg fortelle deg om nå har jeg tenkt på en god stund for at noen som leser dette kan kanskje føle seg krenket av det jeg skriver. Men er heller ikke min hensikt, jeg bare forteller hvordan jeg opplevde det.

Da jeg var sykepleiestudent var jeg ute i praksis i hjemmetjenesten og fikk være med noen fast ansatte ut på jobber. Jeg ble lært hvordan jeg skulle behandle slike som ikke var som oss normale som min veileder sa det. Jeg likte meg godt i denne tjenesten og hadde planer om å søke jobb her når jeg var ferdig med min utdannelse.

3 uker fikk jeg jobbet som sykepleier før en bilulykke snudde opp ned på livet mitt. Vel, det er det ingenting å gjøre med det som skjedde.

Ettersom jeg hadde vært i praksis i denne tjenesten som frisk trodde jeg at jeg skulle møte de samme forståelsesfulle personene som sist jeg møtte dem. Men der tok jeg grundig feil, maken til arrogante personer som jeg ble henvist til skal man lete lenge etter. Til og med min godkjennelse som sykepleier prøvde de å inndra, men etter advokatvennen til pappa ble koplet inn i saken ble det bom stille.

”Tilbudet” som jeg fikk var dette: hjemmesykepleie morgen og kveld til personlig hygiene, kommunal middag, støttekontakt, hjemmehjelp og verge ettersom jeg hadde fått utbetalt en stor erstatningssum i forbindelse med ulykken. Jeg skulle altså godta at mange ukjente personer skulle se meg naken når de skulle hjelpe med hygiene. Tilslutt ble jeg anbefalt omsorgsbolig slik at jeg kunne bo alene for saksbehandler likte ikke at jeg hadde jentekjæreste.

Jeg sa til saksbehandler at det er mine ben som er ute av funksjon og ikke mitt hode og takket nei takk til deres såkalte gode tilbud. Saksbehandler likte ikke ordningen med personlige assistenter for da mistet de ansatte muligheten til å bestemme over brukeren.

Vel hjemme igjen begynte jeg å planlegge mitt eget omsorgopplegg. Kjæresten min Lene var på dette tidsrommet mye opptatt med sine studier og vi innså at hun ikke fikk tid til å hjelpe meg i det jeg ikke fikk gjort selv. Jeg begynte å ringe rundt til mine venner og studievenner og fikk tilslutt ja fra ei jente jeg hadde studert sammen med. Hun og hennes kjæreste tok på seg jobben som mine assistenter. Jeg fikk innvilget hjelpestønad fra NAV som skal brukes til privat pleie og resten av utgiftene betaler jeg selv. Da min studievenninne sluttet for meg i vår fikk jeg ei annen god venninne til å overta hennes jobb for meg.

Min søster og mine foreldre stiller alltid opp for meg hvis Lene eller mine MPA er opptatt eller har fridager. Men jeg klarer mye selv så jeg trenger ikke så mye hjelp til å leve et tilnærmet normalt liv.

Jeg fikk klage for at jeg som har privat omsorgsopplegg har ikke lov å bruke ordet BPA, men det endret jeg til MPA Marthes private assistenter.