Kjære Dagbok
I disse dager blir det snakket mye om brukerstyrt personlig assistent (BPA) for funksjonshemmede som trenger dette i sin hverdag. Dette er veldig bra som burde ha vært lovfestet av staten og ikke etter hvilken kommune man bor i for å få dette tilbudet.
Jeg har BPA assistent, hun heter Kristine men mitt opplegg er privat finansiert av meg selv. Jeg er innvilget hjelpestønad fra NAV og resten av lønnen betaler jeg selv. Kristine arbeider for meg 8 timer pr uke. Hun bor her sammen med meg og min samboer. Når vi flytter til Lillehammer følger Kristine med oss på flyttelasset.
Over til det jeg egentlig skulle fortelle deg om i dag.
Legen gav meg ordre om å holde meg helt i ro i går og i dag. Jeg ble anbefalt å ikke bli med på turen til huset vårt på Lillehammer så mamma og Lene reiste alene. De kom hjem i ettermiddag kl 18:00.
I mellomtiden har Kristine passet på meg, hun har fungert som ei meget god sykepleier for meg. Jeg har ikke fått lov av henne å stå opp av sengen før i ettermiddag utenom da jeg måtte på badet. Hun har laget god mat til meg og holdt meg med selskap på alle mulige måter.
Jeg begynner å føle meg sånn noenlunde bra igjen og håper jeg kan besøke svømmebassenget i morgen, ikke for å trene men for å kose meg i vannet med Kristine og Lene. Legen har nedlagt forbud mot trening til at mine ekstra ordinære smerter var borte. Selv om jeg har så lyst å trene igjen så fort som mulig må jeg følge legens anbefaling for legen vil bare det beste for meg.
