Kjære Dagbok
Vi har nå sittet å sett på tv2 dokumentaren om Stine, brevet til Jens og jeg tenkte på at dette kunne ha vært meg hvis jeg ikke hadde hatt så ressurssterk familie eller en kjærest som elsker meg så høyt at hun vil ha meg for resten av livet.
Da jeg ble sendt ut etter et kort treningsopphold ville hjemmetjenesten at jeg skulle flytte på et bokollektiv for funksjonshemmede i en periode på inntil 4 år for å bli vurdert om jeg ville ha en sjanse til å klare meg selv i egen bolig. Dette sa jeg blankt nei til men ble overhørt av hjemmetjenesten da de mente at jeg ikke var kompetent til å ta selvstendige avgjørelser.
Kontaktpersonen i hjemmetjenesten mente også at mitt kjærlighetsforhold til Lene måtte opphøres med øyeblikkelig virkning etter jeg hadde flyttet inn i dette som mer lignet på et fengsel.
Men mine foreldre og Lene sto på min side og det endte med at mamma hentet meg og vi fikk bo hos dem til vår leilighet ble forandret så jeg kunne bruke rullestolen inne.
Da jeg hadde flyttet tilbake til vår leilighet kom en dag denne kontaktpersonen hjem til meg og begynte å fortelle at jeg måtte ha hjemmesykepleie, verge, støttekontakt, hjemmehjelp og fast arbeid på et asv bedrift. Min utdannelse som sykepleier kunne jeg bare glemme for det var ingen som ville ha en krøpling i rullestol i slikt arbeid. Lene ba denne personen om å komme seg ut for hun mente jeg at var voksen nok til å bestemme den hjelpen jeg trengte selv og hvem som skulle utføre denne tjenesten.
Jeg fikk innvilget hjelpestønad fra Nav og jeg fikk utbetalt en stor sum fra 2 forsikringsselskap etter den bilulykken og da bestemte jeg meg. Jeg ansatte 2 gode venner som mine BPA assistenter. Det har jeg vært glad for at jeg gjorde
.
Men Lene er hjelpsom, hun stiller opp og hjelper meg hvis jeg trenger hjelp når mine BPA ikke er her hos meg. Jeg har 6-8 timer med hjelp pr uke og dette betaler jeg selv det som er over den hjelpestønaden jeg mottar fra Nav.
Jeg har ingen verge på mine penger da jeg klarer å håndtere dem selv og jeg ordnet meg selv en jobb ved hjelp av internett og hjemmekontor.
Selv om jeg sitter i rullestol syns jeg mitt liv er perfekt selv om jeg noen ganger har så sterke smerter i kroppen men jeg liker ikke at personer skal syns synd på meg for at jeg er rullestolbruker.
