Kjære Dagbok
Det er ingen stor hemmelighet at jeg liker meg best hjemme. Jeg føler meg redd når jeg er ute blant fremmede. Men når jeg er ute er det med personer jeg kjenner godt som min kjærest Lene eller søs, mamma eller en av mine MPA assistenter Kristine eller Espen.
Hjemme kan jeg utføre jobben min, lage mat og bake. I dag har jeg baket 30 grove rundstykker sammen med Kristine. Hun er sykmeldt fra skolen denne uken etter hun fikk en lang rusten spiker opp i rumpa i helgen.
Jeg vet at vi i rullestol blir av friske personer sett på som helt hjelpeløse, at vi trenger bistand selv til de enkle ting vi skal utføre. Dette stemmer dessverre ikke med meg og sikkert med mange andre.
Lene har fri fra arbeidet i dag og vi har vasket badet sammen. Hun vasker fra taket og nedover veggene og jeg tar derfra jeg når opp og ned til gulvet. Dette er fin trening av mine armer og kropp. Jeg får trent overkroppen med å være med på vaske.
Kristine laget middag til oss i dag, vi spiste vegetarburgere, salat og potetringer. Veldig god mat.
Hjemme er best syns jeg, men å ta en kjøretur med gode venner jeg stoler på er også bra.
