Kjære Dagbok
Nå vil jeg fortelle deg om en mann som bor litt nede i veien der vi har huset vårt i skogen på Lillehammer. Han er i 60 årene, pensjonist og skilt. Han har vært så hjelpsom mot oss siden vi flyttet inn og han vil heller ikke ha betaling for hjelpen han gir oss.
Hvis det har kommet snø så måker han opp der hvor bonden ikke får ryddet vekk snøen slik at vi kan kjøre bilen helt inntil døren når jeg skal inn i huset. Vi har invitert han på middag noen ganger bl a på juleaften for da sa han at han brukte å sitte alene. Han bærer og deler opp veden til oss hvis vi spør han om det. Ute i haven vår har vi noen epletrær som må ned og han vil sage dem ned til sommeren og rydde opp etter seg.
Han ringte meg i dag og fortalte at han hadde en overraskelse til meg. Ettersom jeg liker å være ute i naturen er min stol ikke laget for det. Han hadde funnet frem en gammel spark han hadde beiset og satt på den 4 litt store hjul og bygget om sete og satt på et brukt sikkerhetsbelte så jeg ikke skulle falle av.
Han ville heller ikke ha betaling for denne heller, men jeg inviterte han på middag når vi kom oppover i neste uke. Jeg gleder meg virkelig å få se hva han har laget til meg. Nå betyr det jeg kan være enda mer ute på eiendommen og turer i naturen med en slik stol.
Lene skal arbeide man, tir og onsdag i neste uke som betyr at vi reiser nordover på onsdagsettermiddag. Kristine skal studere videre med lekser over nettet mens vi i huset i skogen de neste 2 ukene. Mamma har snakket om å være med oppover den første uken, men jeg vet ikke helt sikkert om det ennå.
Noe jeg vet med sikkerhet er at jeg er veldig spent på den nye stolen min som naboen har laget til meg. Han skal få en god og lang klem av meg når jeg skal møte han.
