Kjære Dagbok
På sankthanskvelden i år var det 10 års siden jeg og Lene ble kjærester. Jeg var 14 og Lene var 15 år. Da jeg ble 16 og Lene 17 flyttet vi sammen når Lene begynte med medisin utdannelse ved UIO. Mine foreldre trodde vi skulle vokse dette forholdet av oss når vi ble eldre og heller bli sammen med en gutt, men det hadde aldri vært i våre tanker den tiden vi har holdt sammen.
Noen har spurt meg hvordan vi har klart å holde vært forhold sammen så lenge for de fleste slike forhold blir avsluttet etter en tid. Til det vil jeg si dette: Vi er helt like når det gjelder personlighet, vi krangler aldri, vi koser, klemmer og har mye jentesex sammen. Selvsagt er vi ikke enige om alt men det er ingen heller.
Etter at jeg ble funksjonshemmed og må sitte i rullestol har vi valgt at Lene er sjefen her. Hun har også hovedansvaret for omsorgen for meg. Det var mye bedre ide enn at kommunen eller noen andre skulle ha det med meg.
Nå er vi også forlovet og har planlagt å gifte oss. Lene ønsker seg barn og har tenkt ut en ide og å lure en av de dumme guttene på naturiststranden på Lanzarote til den jobben.
I helgen feiret vi 10 års dagen med god mat og vin. Jeg hadde stekt roastbiff som vi spiste med mine rundstykker, majones og salatblanding. Det var bare oss 2 her hjemme som feiret denne spesielle dagen for det var slik vi ville det selv. Jeg blir lett fort sliten hvis jeg har mange rundt meg og da er det ikke lenger koselig for meg.
Men i morgen om en uke er vi i Spania og der har søs bestemt at vårt forhold gjennom 10 år skal feires med en liten fest. Dette gleder vi oss til for søs er veldig god til å lage koselige sammenkomster.
