Kjære Dagbok
I dag skal jeg fortelle deg om min beste venninne, kjærest, samboer og elsker. Hun heter Lene og er 1 år eldre enn meg. Vi har bodd sammen siden jeg var 16 år og hun 17 år. Vi er begge utdannet sykepleiere men slik det er nå så er det bare Lene som jobber som sykepleier. Jeg har pga min livssituasjon måtte finne meg noen andre typer jobber som jeg kan gjøre fra mitt hjemmekontor.
Jeg og Lene tar vare på hverandre, vi vil hverandre bare godt. Nå vet jeg at ikke alle setter så stor pris på at 2 jenter bor og deler alt sammen.
Jeg har fått høre noen ganger at jeg må slutte med dette ”tøvet” mitt med jentekjærest og komme meg ut å få meg en mann så jeg kan leve normalt i dagens samfunn. Slikt sårer meg og mine følelser. Jeg føler når personer sier dette til meg at jeg er mindre verdt enn jenter som bor sammen med en mann. I alle forhold er nakenhet, kroppskontakt og sex en viktig ting så hvorfor skal noen ha vanskeligheter med å forstå at jeg og Lene som er kjærester vil også dele dette sammen.
Det er de som kaller seg kristne som ytrer disse meninger til meg.
Lene er fantastisk jente, hun er alltid ved min side. Jeg var livredd for at hun skulle forlate meg når jeg må leve resten av livet mitt som funksjonshemmet i rullestol. Men det gjorde hun ikke. Hun sier hun elsker meg så høyt at hun aldri vil forlate meg. Jeg også elsker Lene høyt. I vårt forhold har vi det gøy, vi aldri krangler eller noe sånt. Jeg er kokken som lager mat, hun liker å vaske så vi har delt disse arbeidsoppgavene mellom oss. Hun hjelper meg i dusjen hvis jeg skulle trenge slik hjelp på kveldstid, ellers har jeg 2 venner som hjelper med praktiske gjøremål.
Jeg må trene 1 time hver kveld og Lene stiller alltid opp for å hjelpe meg hvis ingen andre kan gjøre det.
