Kjære Dagbok
I dag reiste vi hjem igjen fra vårt besøk hos familie i St. Petersburg. Mor hadde bestilt taxi til kl 11:00 (Russian tid) som kom og hentet oss og kjørte oss til flyplassen.
Nadya ville være med å følge oss og det fikk hun lov til. Hun gråt nesten hele tiden at vi skulle reise hjem. Hun hadde så lyst til å følge med, men jeg fikk overbevist henne at så fort søknaden om arbeid i Norge var godkjent kunne hun komme etter.
På flyplassen ga jeg Nadya en konvolutt med penger slik at hun kan leve et bedre liv mens hun venter på innreisevisum. Hun ble kjempeglad. Lene hadde spandert på henne en ny mobil. Hun var så rørt av våre gaver at hun nesten ikke kunne snakke. Mor hadde ordnet slik at taxi skulle kjøre Nadya hjem.
På flyet hjem var jeg så trøtt at jeg sov helt til flyet landet på Gardermoen da vekket Lene meg og lurte på om jeg ville være med dem hjem.
Så fort jeg var kommet hjem ringte jeg til Nadya og hun gråt i telefon av glede da hun hadde åpnet konvolutten med penger fra meg når hun hadde kommet hjem. Jeg har snakket med Nadya på MSN i kveld. Nå er det snart sovetid for meg så jeg avslutter nå.
