Kjære Dagbok
I dag skal jeg fortelle deg om den dagen i vinter da jeg ved et uhell falt ut av stolen min da jeg skulle hente avisene Lene hadde glemt å gjøre.
(Les bloggen på Norsk Politi er snille og greie, 25. februar)
Jeg fikk høre fra noen at min nærmeste nabo hadde vært hjemme denne dagen og sett alt fra kjøkkenvinduet sitt. Han så jeg lå på snøen på bakken og ikke klarte å komme meg opp igjen selv i stolen min. Men i istedenfor å komme ut å hjelpe meg hadde han bare oversett dette.
Da han hadde hørt sirener fra utrykningsbil hadde han igjen vært borte i vinduet for å se hva som foregikk. Vel, han hadde sett alt sammen.
De som fortalte meg dette sa at han mente at fallet mitt ut av stolen var Guds straff på den måten jeg lever sammen med ei annen jente.
Min nabo er kristen og han har fortalt meg noen ganger hva han syns om mitt forhold med en annen jente når jeg tilfeldigvis møter han ute.
Han liker heller ikke at vi eller min familie lager mat på grillen ute om sommeren. Da hører vi han på den andre siden av gjerde at han snakker om at han ikke liker matlukt ute.
På baksiden av huset har vi et helt usjenert område som er dekket med en stor hekk. Om sommeren bruker jeg og Lene og noen ganger søs å sole oss der nakne. Ett par ganger i fjor hørte vi det knase bak hekken og en gang søs solte seg sammen oss løp hun inn mot hekken og hvem så hun? Jo, naboen som sto og smugtittet på oss. Han ble så forfjamset da søs kom løpende naken mot han at han stakk veldig fort av. Vi har ikke sett eller hørt noe mer av han når vi soler oss der.
Naboen er i 50 årene, kona og barna har reist fra han. Kan nok være slik at han føler seg ensom, men da må han endre seg så kanskje vil personer snakket med han.
