Kjære Dagbok
Nå er vi endelig klare for juleaften. Alt er ferdig pyntet i huset vårt. I går ettermiddag var vi hos en bonde og hentet juletreet vårt. Kristine var litt uheldig og gled på isen. Lene kjørte henne til sykehuset slik at hun fikk tatt røntgen av rumpa og nedre del av ryggen. Men Kristine har vært heldig, det var ingen bruddskader, bare at hun hadde forslått seg og fikk med seg resept på smertestillende tabletter og ordre om å gå rett til sengs å bli der til hun ble bedre.
Men i ettermiddag da vi skulle sette opp og pynte juletreet sto Kristine opp av sengen og ville være med på dette. Tenk, hun er 25 år og det er 13 års siden hun har hatt gleden av å få være med å pynte treet til jul. Det er nesten ikke å begripe for oss andre. Men moren er dypt kristen og tilhører ei menighet som ikke feirer jul og faren som er mye ute på arbeidsreiser så vi kan forstå at julen før har vært en tung tid for Kristine og broren hennes.
Kristines humør er nå i 150%, faren hennes ringte i ettermiddag mens han satt på Gardermoen og ventet på at leiebilen hans skulle komme. Han kommer til oss på fredag.
Ribba ligger i kjøleskapet ferdig krydret og venter på å bli stekt på juleaften sammen med mye annet god mat vi skal ha.
På juleaften skal vi ha familiemiddag og vi blir til sammen 14 personer. Kanskje kommer også julenissen innom oss med pakker også??? Men det kan vi ikke vite nå for det er ikke sikkert at de 4 jentene her i huset har vært snille nok til å få pakke på juleaften.
