Jeg vil leve livet

Kjære Dagbok

Jeg vil leve, med det mener jeg at jeg vil leve på samme måte som jeg gjorde før ulykken snudde opp ned på livet mitt. Rullestolen skal ikke få hindre meg i hvordan jeg skal leve livet mitt selv om noe må planlegges når jeg skal ut på tur.

Jeg vet at mange mennesker ser på oss i rullestol som totalt hjelpeløse skapninger som trenger hjelp til alt mulig, også i vår måte å bruke hodet. Dette er jeg helt uenig i. Det fins så mye vi kan gjøre selv om vi ikke kan gå på 2 ben.  Men holdningen i det norske samfunnet er skremmende bl a blant de som skal hjelpe oss i hjemmetjenesten. Enkelte her tror vi ikke er i stand til å ta egne valg eller vurderinger av livet vårt. Derfor har jeg min egen private MPA, (BPA) fikk klage da jeg brukte ordet BPA om min privat betalte assistent så det måtte endres til Marthes private assistent.

Selv om jeg ikke er sjenert så nekter jeg å kle av meg for mange ukjente mennesker i hjemmetjenesten når det gjelder personlig hygiene, det er nok hovedgrunnen til at jeg har valgt å betale selv for personlig assistent. Det er en myte det at funksjonshemmede ikke er sjenerte og skal kles av imens mange fremmede skal se på. Men dette er selvsagt ikke enkelt for dem som er helt avhendig av denne tjenesten der de bor. Jeg har vært heldig som har sterke foreldre, søster og min kjæreste som stiller opp.

Jeg vil også rose min MPA Kristine, hun er helt perfekt for meg. Hun hjelper meg i det jeg ikke kan få gjort selv.

Nå har jeg sterk vilje og jeg gjør mye selv, bl a annet matlagning har blitt min store interesse etter jeg havnet i stolen. Jeg følger et fast treningsprogram hvor jeg gjør hjemmetrening ca 90 min hver kveld som avsluttes med badstue og dusj. Men å lage mat er også en form for trening da jeg må bruke armer og hender for å utføre handlingen.

Jeg er utdannet sykepleier, fikk arbeidet 3 uker før den ulykken skjedde. Mitt første møte med hjemmetjenesten var grusomt, en sykepleier sa til meg at jeg var sykepleier men ikke nå lenger. Nå var jeg en bruker de skulle bestemme livet til og prøvde å ta fra meg mitt Diploma og min godkjennelse. Men etter at vennen til pappa som er advokat ble koplet inn i saken ble det fort stille.

Den største feilen mange som kommer i min situasjon gjør, er å begynne å syns synd på seg selv og godta alt hva hjemmetjenesten krever de skal godta. De skremmes til å godta avgjørelser som egentlig ikke har noe holdepunkt i virkeligheten. Så jeg anbefaler: Ta tilbake ditt liv, lev livet slik du ønsker og IKKE godta hva som helst fra de som tror de vet hva som er best for deg.

Mamma på ferie

Kjære Dagbok

Mamma skal være hos oss i huset i skogen denne uken. Nadya hadde arbeidet inn fredagen og kom til oss på torsdagskvelden. Mamma og søs kom på fredag. Søs hadde bursdag på tirsdag, ble 25 år og vi hadde et lite selskap for henne i går kveld. Søs reiser tilbake til Oslo i dag.

Kristine min MPA assistent har fått ferie fra i morgen og til søndag fordi hun har arbeidet mye i det siste og dessutten har hun kjæresten på besøk så de kan gjøre saker sammen de liker. I går var dem og søs ute på ski, med mye knall og fall fikk de endelig til å bruke ski. Det var første gang i livet sitt at Kristine og Nadya hadde ski på bena derfor var de også ustabile til å begynne med.

Jeg har blitt sparket ut fra kjøkkenet denne uken fordi mamma vil lage middag hele uken mens hun er her. Hun syns at jeg også trenger litt ferie fra matproduksjonen og det er greit for meg. Men nattmaten vil vi jentene fremdeles gjøre selv.

Lene er fremdeles sykmeldt etter det stygge fallet hun fikk gjort på blanke isen. Jeg kan se at hun har smerter selv om hun ikke sier noe. Det er ikke alltid at smertestillende medisiner virker slik de skal og da er det nok best å holde seg helt i ro. Hun har begynt med litt enkel trening men hun gir opp fort fordi det gjør vondt. Hun har fortalt at hun vil være tilbake på arbeid så fort som mulig men jeg tror det er best å ta tiden til hjelp for å bli helt frisk så man ikke gjør så det blir enda verre.

Jeg har gitt Lene ”streng” beskjed om å holde seg i sengen til jeg kommer tilbake med frokost til henne. Så nå skal jeg lage noen deilige skiver og koke tevann som jeg ruller inn til henne og vi kan spise frokost på sengen i dag.

Tilbake i Huset i Skogen

Kjære Dagbok

Vi reiste hjem til huset i skogen på lørdag fordi Lene er sykmeldt etter arbeidsulykke på jobben. Det er ikke noe alvorlig med henne men har fått slått seg i kroppen og er sykmeldt for 1 mnd til å begynne med.

Espen og Christine som leier kjellerleiligheten her hadde varmet opp huset når vi kom hjem. Espen har jobbet som MPA for meg da jeg bodde i Oslo og han er vikar i denne jobben nå hvis Kristine ønsker seg fri dager.

Arbeidsplanen min og Kristine er tettpakket denne uken. Vi lager alltid opp mye mat når vi først er i gang så da har vi enkel mat å ta opp igjen fra fryseskapet når vi skal ha middag eller noe annet.

Hittil denne uken har vi baket 60 grove rundstykker, 4 brød, stekt karbonade og kjøttboller av 3 kg karbonadedeig og laget 10 L kjele med vegetarsuppe. Det som gjenstår er å lage lapskaus av restmaten fra julen og steke medisterkaker og lunsjkaker av en slik 4 kg brett medisterdeig.

Butikken vi bruker å handle i har 40% tilbud på Findus produkter denne uken og da vi var ute på handletur på mandag ble det kjøpt inn mye fisk for vi spiser fisk 2-3 ganger i uken.

Her hos oss er det jul enda, treet skal ut på lørdag og all pynten skal ryddes vekk da. Men kanskje noen nisser blir stående kan tenke seg.

Det er vårt hus så vi selv bestemmer om nissene skal stå på hyllen eller ikke.

Søs hadde bursdag i går og vi skal feire henne når hun og mamma kommer på fredagskvelden. Da kommer Nadya til Kristine også, hun har 1 uke fri fra jobben etter å ha jobbet i 2 uker. Så da skal jeg bake marsipankake og lage snitter til hennes bursdag vi skal feire på lørdag.

Hittil denne uken har temp måleren ute vært oppe i 28 minus så da er det best å holde seg inne i varmen. Vi varmer opp med strøm om natten og ved om dagen.

Hjemme alene

Kjære Dagbok

Hjemme alene det er jeg nå i disse 3 første dagene denne uken. Kristine er på kurs i eiendomssalg og Lene er på jobb på et sykehus her i Oslo. Kristine er ikke vant til å stå opp kl 05:00 om morgenen så hun er naturlig veldig trøtt om kvelden og sovner tidlig. Hun sitter på med Lene og søs og tar bussen tilbake fordi hun er ferdig kl 14:00.

Men jeg står ikke opp før kl 08:30 da er det rett innpå badet og i dusjen. Mamma er hjemme så hun kommer å hjelper meg med å vaske meg i håret, ryggen og føttene mine før hun overlater resten til meg. Å kle av seg er lett men å kle på seg igjen kan noen ganger være veldig vaskelig men jeg nekter å ta i mot noe hjelp til dette for dette skal jeg klare selv. Vanligvis er det min MPA Kristine som hjelper meg med dette, men nå er hun på et viktig kurs så da har mamma overtatt for henne i disse 3 dagene.

Jeg kjeder meg aldri selv om jeg sitter her alene for jeg har alltid noe jeg kan gjøre. Da det bare var jeg og Lene var jeg alltid alene på dagtid så jeg tenker nok litt tilbake på denne tiden. Men Kristine er kjempesnill jente som jeg ikke vil miste. Jeg lager alltid middag så den er varm til dem kommer hjem. I dag skal vi ha noe som Kristine liker godt, fiskepinner med poteter og rømme. Jeg steker hele pakken fiskepinnene i stekeovn for å få dem sprø og fine og det som blir igjen blir pålegg på skive eller i lefse til kveldsmaten.

For at det ikke skal være helt stille her setter jeg på ei lydbok så da kan jeg gjøre 2 ting samtidig, lytte på ei bok og jobbe litt med det jeg liker. Stine pusen har funnet frem til sengen min der hun ligger og koser seg mesteparten av tiden vi er her. Selv om denne leiligheten er liten så liker jeg meg her men savner den store plassen vi har i huset i skogen. Lene er ferdig med vakttjenesten neste fredag og da kommer vi til å reise nordover igjen. Lene har da fri i 2 uker og selvsagt skal Kristine være med oss hjem igjen. Hun jobber hjemmefra med dokument arbeid i forbindelse med eiendomssalg.

Vet ikke hvordan vi skal gjøre det neste gang Lene skal ha vakttjeneste om vi alle blir med til Oslo eller hun reiser alene det er ikke helt bestemt ennå.

Tilbake i Oslo

Kjære Dagbok

Nyttårsaften feiret vi i huset i skogen med totalt 12 gjester til middagen. Mine foreldre, søs og Anders kom oppover til oss på søndagen og reiste tilbake til Oslo 1. Januar.

Onsdag reiste vi alle sammen tilbake til Oslo til vår gamle leilighet hjemme hos mine foreldre. Vi skal være her i ca 2 uker for fra mandag skal Lene jobbe 2 uker i Oslo og etterpå skal hun ha 2 uker fri og da er vi tilbake i huset vårt. De som leier leiligheten i kjelleren på huset vårt ser etter alt er ok mens vi ikke er der.

Når man har blitt vant til et stort hus er det litt underlig å komme tilbake til denne lille leiligheten vår, men vi liker oss her også. Kristine er også med for hun er min MPA assistent og følger meg dit vi reiser. Det var hun som kjørte bilen nedover i går.

Til helgen er det Russian juleaften som vi skal feire sammen med mine foreldre, søs, Anders og noen venninner av mamma som skal spise middag sammen med oss. Jeg skal ikke være kokk denne aften for det skal mamma og hennes venninne være. Vi bruker å gi hverandre 1 julegave på denne kvelden, så i morgen skal vi ut for å ordne med noe fint til hverandre.

Mamma snakket noe om å besøke bestefar og familien vår i Moscow i neste uke og da kan hende at jeg og Kristine blir med alt ettersom hvor lenge vi skal bli der. Det kunne ha vært artig å besøke dem igjen for jeg har ikke sett dem siden i sommer på nasjonaldagen. Dessutten tar fly bare 2 timer å komme seg dit bort så langt er det ikke.

Nå i dag og noen dager fremover skal vi bare slappe av og gjøre minst mulig. Men jeg må nok jobbe litt inne mellom så jeg ikke kommer så på etterskudd med det jeg liker å gjøre. I går da vi kom tilbake hit kom søs med ferdiglaget middag til oss så vi skulle slippe å gjøre det selv. Herlig middag var det hjemmelaget kjøttkaker med saus og poteter. Når vi skal ut å handle i morgen skal jeg kjøpe med meg noen bokser med fiskeboller for det liker vi alle sammen og det er lett å lage seg middag av det.

Livet er herlig tenker jeg selv om andre tror at vi rullestolbrukere har et kjedelig liv så er dette ikke sant. Kan ikke sitte der å se ut av vinduet eller se på tv hele dagen men gjøre det man har lyst til.

Kristine har fått invitasjon å besøke faren sin i Stavanger ei helg så det er også mulig at vi hopper på et fly og tar en tur ned til dem til neste helg.