Kjære Dagbok
I dag vil jeg fortelle deg om Lenes lillesøster Elin, eller som Lene kaller henne, hespetreet. Helt siden vi overtok huset etter bestemoren har Elin blandet seg opp i hvordan vi lever vårt liv. Hun liker ikke at jeg bor sammen med Lene og går mye rart for å prøve å ødelegge vårt forhold. Men det vil hun aldri klare for vi har så sterke bånd mellom oss.
Før jul kom Elin hjem til oss og la frem en plan for meg. Hun mente at jeg ville få det mye bedre å flytte inn i kommunal servicebolig eller flytte til et sykehjem. Hun hadde med seg bilder og dokumenter og holdt et langt foredrag hvor fint jeg ville få det. Men jeg fikk ikke lov å ha personlig assistent til å hjelpe meg, men kommunes eget hjelpeteam. Hun mente når jeg var overført til et slikt opplegg kunne Lene få et bedre liv alene uten meg. Kristine kunne bare reise hjem til Oslo og bli der. Jeg syns alt sammen var meget ubehagelig.
Mamma var hos oss på dette tidspunktet og hun sa at hvis det skjedde noe med Lene og Elin sperret meg inne på noe sånt, ville hun og pappa komme å hente hjem tilbake til Oslo. For dette ble ikke akseptert.
Lene hadde sittet å hørt på alt sammen, men plutselig ble det liv i henne. Hun ba Elin om å holde kjeft og ikke komme her og prøve å ødelegge vårt kjærlighetsforhold. Hun ba Elin om å dra seg ut av huset og ikke komme tilbake før hun aksepterte vårt forhold. Vel, Elin forsvant ut av døren. Mens jeg måtte inn på rommet til Kristine å trøste henne for hun hadde blitt redd da Elin ba henne om å dra seg tilbake til sin mor i Oslo.
Men Elin har ikke gitt opp tanken om meg på et slikt opplegg. For 2 ukers siden fikk Lene faren til å snakke et alvorsord med Elin og nå ser det ut som det nesten er stille fra henne. Vi har ikke sett noe til henne etterpå.
Det eneste vi har hørt fra henne var at hun ringte Lene på jobben og ville ha med seg 6 omsorgsstudenter hjem til meg som skulle stå å se på når Kristine hjalp meg når jeg dusjer. Dette ble selvsagt blankt avvist av Lene for noe sånt vil hun ikke utsette meg for.
Elin liker ikke at personer som ikke har utdannelse fra omsorgsfag skal jobbe som personlige assistenter eller at funksjonshemmede slik som meg skal ha lov å ansette de vi vil selv eller bestemme over vårt eget liv.
Kristine gjør en veldig god jobb for meg og henne vil jeg ikke miste. Nå snart har jeg også ansatt en ny assistent for meg slik at Kristine skal få mer fritid. Det er en gutt på 25 år som Lene kjenner som har takket ja til denne lille jobben som mest sannsynlig vil ha ca 2-4 arbeidstimer pr uke.
Gunnar er samboer med Lenes venninne og jobber til daglig i butikk. Kristine har nå 12 timers uke som jeg og Lene betaler henne for.
