Kjære Dagbok
I dag vil jeg fortelle deg om min fysioterapeut, Hansemann. Det er han som jeg foretrekker å bruke når jeg er inne til ukes behandling. Noen syns dette er underlig ettersom jeg liker jenter at jeg ikke har kvinnelig fysioterapeut når jeg må ligge der på behandlingssengen naken. Nei det syns ikke jeg, for Hansemann er virkelig god til å gi massasje og han har god tid når han trener meg. Han har også så rolig og avslappende stemme så noen ganger når han massere meg så sovner jeg nesten av det.
Han er 60 år og jobber bare 25% stilling. Men han og konen har behandlingsrom hjemme og tar i mot pasienter privat. Så fra neste uke skal jeg heller komme til han på kveldstid for behandling. Han sa sist at han vil følge meg opp og selv om jeg flytter så ønsker han og kona å komme hjem til oss på Lillehammer å foreta behandling av meg der. Det syns jeg er en god ide og har godtatt det. Da vet jeg at jeg får god oppfølgning av en erfaren fysioterapeut.
Jeg har hatt fysioterapeuter som har blitt litt for nærgående mellom bena min som jeg har slått over handa. Det godtar jeg ikke at noen andre enn Lene skal få beføle meg der nede. Men Hansemann har aldri gjort dette mot meg, han følger planen for massasje av kroppen min og hjelper til med trening og vise meg nye øvelser jeg kan gjøre hjemme.
Når behandlingen er ferdig spør han meg alltid om jeg trenger hjelp til å kle på meg selv og han løfter meg på plass i stolen min etterpå.
På mandag fikk jeg marsipankake og te av han etterpå fordi det var så lenge siden han hadde sett noe til meg. Han trodde jeg hadde funnet meg en annen fysioterapeut. Men jeg bare fortalte om at vi hadde oppholdt oss en god stund i vårt nye hjem.
