Kjære Dagbok
Vi
våknet i dag tidlig av at noen ringte på døren vår kl 07:00 mange ganger så
Lene sto opp og så ut av vinduet. Der fikk hun se en fremmed bil stå som hun
ikke kunne huske sett før. Først trodde vi at det var noen som hadde kjørt feil
så Lene fikk på noe klær i full fart for å se hvem som sto utenfor døren.
Utenfor
døren der sto Annica, Lene mistet stemmen da hun så henne for dette hadde hun
ikke ventet. I bilen satt hennes foreldre, de hadde kjørt i hele natt fra
Stockholm. Foreldrene skulle besøke venner utenfor Hamar og de hadde kjørt
Annica til oss slik hun kunne være sammen med sine søstre til sondag formiddag.
Jeg
må tenke at Annica har god hukommelse ettersom hun fant frem helt opp til oss
uten hjelp fra oss.
Da
tvillingene fikk høre Annicas stemme kom de seg fort opp fra køya like
overrasket som oss andre var. Annica var sliten og trøtt så hun måtte få slappe
av på gjesteværelset.
Litt
senere etter at Annica hadde fått hvilt seg ut og en varm dusj ble det fart på
barna her. Da ble det Ludo og Monopol og de tok over kjøkkenet for å lage
Annicas favoritt middag.
Annica
viste vi var hjemme i helgen da hun hadde hørt fra sine søstre at de hadde vært
syke.
I
morgen kveld har barna planlagt fest og maten skulle de lage selv med bistand
fra meg hørte jeg dem sa
