Kjære Dagbok
Tenkte
jeg skulle skrive om julefeiring i skogen. Vi hadde som tradisjonen er
julemiddagen for hele familien pluss noen ekstra gjester på juleaften. Mamma,
søs og de andre jentene hjalp til med å forberede julematen så jeg slapp å
gjøre alt alene. Alt var klart til den store familiemiddagen så skjedde det jeg
ikke ville ha på en slik aften. Jeg fikk akutt smerter i ryggen og skulder. Jeg
prøvde så godt å holde meg oppe fordi jeg ville være med på familiemiddagen men
måtte innse at i år måtte jeg gi tapt for det og heller komme meg i sengen for
å få slappet helt av i kroppen.
Maria
syntes synd at jeg skulle ligge der alene så hun ville også være syk og hoppet
opp i sengen til meg for å holde meg med selskap. Mamma og Kristine kom inn med
sengebrett med julemiddag til oss og vi spiste årets middag fra sengen det vi
satt delvis oppreist. Jeg tenkte at det var ikke dette jeg hadde forstilt meg
juleaften på men når det skjedde så fikk vi gjøre det beste ut av det.
Etter
at middagen var ferdig og gjestene fikk kaffe, banket det på døra. Der sto
julenissen med to sekker med seg. Jeg hørte Maria skrek og så kom hun som en
rakett inn til meg og lurte på om jeg klarte å sitte litt oppe mens nissen var
her. Jeg hadde mer enn lyst å bli der jeg var men for å ikke skuffe Maria fikk
jeg krabbet meg opp i stolen med hjelp av Lene og søs.
Ute
i stuen satt nissen og delte ut pakker, jeg fikk mye nyttige gaver og en helt
spesiell gave av Lene. Hun fikk det samme av meg så hun lurte på om jeg kunne
lese hennes tanker når hjertegavene vi gav hverandre var helt like. Maria fikk
stor eske med lego og marsipangris av sin onkel i Sande. Hun og Kristine fikk
mye gaver så de nesten besvimte av alt de fikk.
Etter nissen var ferdig med pakkene og skulle besøke andre snille barn,
følte jeg meg så bra at jeg tok meg et glass med alkoholfri vin til
marsipankaken som søs hadde med seg.
Alt
i alt så syns jeg vi hadde en fin juleaften og romjul selv om jeg har vært satt
litt ut av pga av formen min har svingt fra meget god til litt verre. Nå er jeg
heldigvis på vei til å bli bedre og kommer til å delta på familiemiddagen vi
skal ha i morgenkveld. Jeg har fått streng ordre om å holde meg vekk fra alt
som har med å lage mat til denne kvelden for dette skal gjøres av jentene i
huset.
Nå
har vi fått nesten hele huset fullt igjen av familiemedlemmer men jeg syns det
er koselig at de heller vil feire sammen med oss enn å være hjemme hos seg
selv.
Hva
vi skal spise til middag i morgen vet jeg ikke. Når jeg har spurt jentene så
sier de bare vent å se. Da får jeg heller fortelle deg om middagen på nyåret.
Da
vil jeg ønske alle dere som følger meg her på Min Åpne Dagbok
Godt
Nyttår så ses vi over på nyåret med noe nytt fra huset i skogen.
