Kjære Dagbok
De
2 søstrene som bor her i kollektivet har vokst opp på en stor bondegård med dyr
i matproduksjonen. De foreslo i vinter at vi skulle anskaffe oss 4 stk kaniner
vi skulle fete opp og etterpå spise. Maria ble så glad da hun hørte at vi
skulle kanskje få kaniner. Etter jeg hadde fortalt Maria at kaninene skulle vi
spise opp ble hun veldig lei seg. Saken med kaninene ble tatt på husmøte og jeg
sa at hvis vi skulle ha kaniner kom de til å få leve og ikke skulle bli noe vi
skulle ta livet av for å spise.
Saken
ble heftig diskutert og da vi skulle stemme over forslaget vant jeg igjennom
med mitt forslag at vi ikke skulle ha kaniner for å spise dem opp. Dessutten er
vi mye borte så det ville bli et problem hvem som skulle passe på at kaninene
fikk mat og vann når vi ikke kunne gjøre det.
Jeg
har aldri spist kanin før og vet ikke hva det smaker av det. Men jeg hadde følt
meg veldig uvel hvis jeg viste at steken på middagsbordet hadde vært en de søte
kaninene vi har hatt hjemme hos oss.
Vi
har vurdert å anskaffe oss 2 dvergkaniner vi kan ha inne i bur om natten men er
litt usikker på hvordan våre 2 puser vil reagere hvis fremmede dyr kom inn i
huset. Kattungen som Maria fant inne i carporten til Lene i vinter ble ikke
akkurat ønsket velkommen av min pus Stine, men etter noen dager tok Stine over
morsrollen for den lille kattungen fordi hun forsto at han var alene i denne
verden.
Maria
har skjemt bort pusen så den lever godt liv her, sover i sengen hennes hver
natt etter å ha fått leverpostei til nattmat. Begge pusene er innekatter med
kattedo som vi tømmer ved behov. Stine bor nede i kjelleren med meg og Lene,
men begge pusene møtes når vi alle er sammen. Stine har tatt morsrollen
alvorlig og lært opp kattungen hvordan den skal oppføre seg.
Helt
greit å ha kaniner men ikke for å spise dem opp.
