Kjære Dagbok
Forrige uke var vi alle på besøk hos min familie som bor
på en stor herregård utenfor Moskva. Jeg og Maria fikk oss noen rideturer på
hestene på gården. Kristine hadde lyst men turde ikke å sitte på en hest så hun
ble igjen i stallen med min søster.
Det var virkelig koselig å få møte igjen bestefar som er
95 år og resten av familien. Tror at i noen tilfeller så følte Kristine seg
litt utenfor ettersom hun ikke forstår russisk så da måtte vi oversette til
henne.
Vi fikk i alle fall handlet med oss masse med russisk
krydder med oss hjem. Dette er krydder som ikke selges her i landet. Mye sterkt
krydder man må være forsiktig når mat skal lages ellers kan man oppleve at det
begynner å brenne i halsen.
Maria fikk god kontakt med de andre barna på gården selv
om hun ikke helt forsto hva de sa så det
ut at hun likte å leke med dem.
På gården bor min tante og onkel med sine barn og
bestefar. Det bor også arbeidsfolk med sine familier som jobber på gården. Disse
familiene bor i egne leiligheter som har blitt bygget om på en stor gardsbolig.
På denne gården dyrkes poteter, korn, diverse frukt og bær som blir høstet inn
og klargjort for salg. De har også kuer, griser, høner og hester. Pluss mange
hunder og katter som ble tatt veldig godt vare på. Min onkel hadde bygget eget
lite hus til kattene så de slapp å sove ute og fikk regelmessig mat.
Vi kom hjem på torsdag 10 okt. Planen var at Kristine
skulle kjøre hjem men jeg så at hun var like trøtt og sliten som oss andre så
vi sov over i den lille leiligheten vi har hos mine foreldre til dagen etterpå.
Etter vi hadde spist en tidlig middag hos mine foreldre
satte Kristine bilen i gang og vi kjørte hjem med stopp underveis slik vi
pleier å gjøre. Måtte handle litt på turen hjem og da fant vi en koselig Kiwi
butikk som hadde det vi trengte.