Kjære Dagbok
Noen ganger er som jeg faller inn i en sort tunnel, jeg
klarer ikke å tenke normalt eller finne ord som jeg kan gjøre så jeg kan bruke
til noe nyttig. Jeg har det veldig bra rundt meg og kjærest som vet om dette og
tar hand om meg når jeg er i denne modus.
Det er lenge siden forrige gangen jeg hadde slike
følelser men når jeg føler jeg faller inn i en slik sort tunnel trekker jeg meg
unna de andre i huset og kryper under dynen og gjemmer meg der. Lene og
Kristine er inne hos meg og ser om alt er ok. De vet at når jeg gjør dette vil
jeg være alene sammen med bamsen min. Det hele er over i løpet av 2-3 dager, da
er jeg helt ok igjen.
Lene bruker å krype under dynen til meg og holde rundt
meg og trøste meg når jeg er der inne. Jeg vet ikke hva jeg skulle ha gjort
uten Lenes gode støtte men nå er hun noe helt spesielt for meg. Gode Lene.
Det er ikke lett å forklare dette med sort tunnel men jeg
føler meg helt ute av stand til å gjøre noe som helst i noen dager. Det beste
når jeg er slik er å slappe helt av i sengen og la tankene flyte sa en lege til
meg. Dette med sort tunnel har oppstått etter bilulykken og jeg havnet i en
rullestol.
Nå er jeg ute igjen av den sorte tunnelen og håper det
blir veldig lenge til neste gang jeg faller inn igjen. Nå er jeg igjen i
kjempegodt humør og vil være sammen med jentene i huset.
Nå er jeg og min MPA assistent Kristine i gang med å
planlegge hva vi skal gjøre i helgen. Dette skal jeg fortelle i Dagboken min
senere. Første som står på planen er handleturen vi skal ut på i morgen. Vi
handler inn til huset en gang pr uke som oftest fredag men noen ganger på
torsdag.
Ha ei fin helg alle mine lesere.
