En trøtt jentegjeng

Kjære Dagbok

Vi er en trøtt jentegjeng denne uken. Dette kommer av at vi har sittet for lenge oppe om kvelden og sett på filmer på tv og dvd. Vi har trukket sovetiden ut til kl 02 og 03 om natten og sovet til kl 12:00 nesten hver dag. Men det er lenge siden vi har gjort dette og kommer til å bli lenge til neste gang også når både Lene og Kristine skal ut på jobb oppdrag fra mandag i neste uke.

Vi reiser tilbake til Oslo i morgen ettersom Lene skal arbeide i Oslo neste uke og Kristine skal møte sine mye kolleger og få med seg nye arbeidsoppgaver hun kan løse over nettet. Hun har fått en 40% stilling hun er kjempefornøyd med i tillegg at hun er min MPA assistent.

Vi skal bo i den lille leiligheten vi har hos mine foreldre for dem har bestemt at leiligheten ikke skal leies ut nå som vi i hovedsak bor på Lillehammer. Da har vi et sted å bo alene når vi er i Oslo og ikke trenger å belaste mine foreldre.

Våre nye leieboere flyttet inn i kjellerleiligheten vår denne uken. Det er Espen (min tidl MPA assistent) og hans kjæreste Christine som skal bo der. Begge kommer fra Oslo Vest og har nå fått arbeid i Lillehammer området.

Espen er hjelpepleier og Christine er sykepleier. Dette er selvsagt jeg kjempeglad for at Espen og vil arbeide som MPA assistent igjen for meg når Kristine ønsker seg litt fri fra meg. Jeg føler meg så trygg på Espen at jeg har ingen problemer med å be han hjelpe meg når jeg skal i dusjen. Det brukte han å gjøre før og han er proff i jobben sin.

Vi er helt trygge på når Espen og Christine bor i huset at ingen kommer å stjeler våre epler slik som i fjor. Da ble alt borte. Når vi kommer hjem igjen lørdag 8. sept vil alt være slik vi forlot haven og huset.

Høsten nærmer seg

Kjære Dagbok

Hver morgen jeg ser ut av vinduet og ser det regner igjen tenker jeg på at høsten er på vei igjen. Med en elendig sommer (les Norge) har det vært nesten bare regn.

Denne uken har vi fått av rips og solbær og pakket dem i bokser og satt inn i fryseskapet. Mamma skal få halvparten når vi reiser til Oslo i neste uke. Det var mye arbeid men det var verdt det. Nå er det bare eplene som må høstes og leveres til pressing men det blir ikke før den siste uken av september.

Vi har 7 store epletreer som er stappfulle med epler så i år får vi mye epler også. Mesteparten skal leveres til pressing så vi får tilbake Eplemost drikke og Eplegele. Kristine liker den Eplegelen så godt på skive eller på tallerken med melk. På mandag fikk vi besøk av en mann med varebil som ville kjøpe alle eplene våre. Vi måtte selv plukke dem ned og legge dem pent i esker og for dette skulle vi få 50 øre pr kg. Det ble konstant blank avvist av oss. Etter mye frem og tilbake kunne han betale oss 75 øre pr kg men vi ga klar melding at vi ikke selger til så lav pris.

Når vi levere eplene til pressing får vi tilbake 9 kr pr kg ved kjøp av epleprodukter. 10 kg epler blir 8 fl (0,75 liter). + mellomlegg på kr 14,- + pant.

Lene begynner i nytt arbeid den 3. sept. Hun skal arbeide 50 % stilling med arbeid en uke og fri neste uke + hver 3. helg. Da lager jeg lunsj pakke til henne som hun tar med seg på jobben.

Det blir ingen fare for meg selv om Lene begynner å jobbe igjen. Jeg klarer mye selv og jeg har den snille Kristine hos meg hele tiden. Kristine har vært heldig og fått en 50 % stilling hun kan utføre over nettet.

Nå skal jeg avslutte her og krype opp i sengen og slappe av til jeg begynner med hjemmetreningen kl 17:00 og da er jeg ferdig kl 19:30 (med dusj).

Marthe og Lene på Oslotur

Kjære Dagbok

Jeg og Lene reiste tilbake til Oslo i dag tidlig. Vi er tilbake hos mine foreldre hvor vi har vår gamle leilighet. Mamma laget favoritt middagen min i dag som er fiskeboller i hjemmelaget hvitsaus, kokte poteter og kokte grønne erter fra boks.

Kristine og kjæresten hennes er igjen i huset i skogen. De hadde ikke noe lyst på Oslotur i dag. Stine er med oss, hun er så rolig når hun ligger i buret sitt. Nå har hun funnet frem til sin gamle soveplass i sengen vår.

Lene har noen privat saker å gjøre i morgentidlig og når hun er ferdig med det  kommer hun hit å henter meg for jeg skal på Smart Club å handle det som jeg ikke får kjøpt på Lillehammer. Det er vegetarmat, Robinson burgere. Jeg skal handle 30 pk a 2 stk. Da har vi mange middager, men det er mest jeg og Kristine som spiser dette. Med salatblanding og eller potetsalat er dette kjempegod mat.

Lene har vært på Meny å handlet inn litt mat til oss for her i leiligheten er kjøleskapet helt tomt. Vi tenkte å kose oss med gode snitter i kveld ettersom vi er alene her. Det er litt trist å tenke på at jeg aldri mer skal bo her fast, men bare når vi er besøk hos mine foreldre og hvis Lene må arbeide på oppdrag i Oslo.

Nå skal jeg krype opp i sengen og slappe litt av for jeg kjenner at jeg har fått igjen smerter i kroppen. Det er litt for tidlig å ta noen smertestillende medisin for da kommer jeg til å sovne i løpet av 1 time. Men det å få lagt seg ned på sengen og slappe helt av er også godt.

I disse OL tider

Kjære Dagbok

Jeg er som mange andre interessert i idrett og trening. Har den siste uken sett mer på tv enn normalt. Jeg liker best å se på idrett der kvinner deltar, men i de idrettsgrener der menn deltar ser jeg også på.

Når jeg sitter å ser på idrett på tv hender det at jeg ser øvelser som jeg har lyst til å teste ut selv og hvis jeg klarer å gjøre dette, blir øvelsen lagt i treningsplanen min. Men da må øvelsen være slik at jeg kan gjøre den når jeg sitter eller ligger.

Men tilbake til å sitte å kun se på tv som jeg egentlig ikke er min faste måte å tilbringe mine dager på til vanlig. Det hender jeg har blitt trøtt av hele greia og selvsagt sovnet foran tv når som har gjort at jeg ikke har fått sove den faste tiden om kvelden som jeg gjør.

Når vi snakker om idrett så gjør jeg hjemmetrening 1 til 2 timer hver eneste dag utenom søndager. Da tar jeg meg fri. For å gjøre mine øvelser riktig har jeg støtte og hjelp av min MPA Kristine, men Lene hjelper meg også når hun har tid til deg. Jeg begynte å trene like etter den ulykken som sendte meg rett i denne stolen og i løpet av denne tiden har jeg blitt sterk i mine armer og overkropp som gjør at jeg kan klare å utføre oppgaver alene uten å ha så mye hjelp.

Trening kan være så mye, trenger ikke å være noe som faste øvelser. Jeg liker å lage mat, da bruker jeg mine hender, armer og overkropp og dette er også på en måte trening. Istedenfor å be andre hente noe til meg gjør jeg det selv, (også trening). Nå er jeg vrang og egen og tar ikke et tilbakeslag eller nei som et godkjent svar men prøver igjen til jeg får det til. Det beste trening jeg liker er å utføre mine øvelser i basseng. Da holder en MPA assistent rundt meg så jeg kan neste gå i vannet.

Lene og Kristine og noen ganger søs liker å gjøre vanndans / ballett, synkronsvømming i vannet. Det ser enkelt ut men jeg vet at det er vanskelige oppgaver.

Nå nærmer det seg snart treningstid for meg og da må jeg avslutte her for denne gangen.