Kjære Dagbok
Tiden
nærmer seg for vårt familieselskap som vi har på juleaften med familie og
venner. Men som i fjor hadde jeg og Lene laget i stand en stor overraskelse for
våre barn. Vi måtte holde dem unna stuevinduet så vi tok dem med oss inn på
arbeidsrommet hvor vi begynte å spille monopol sammen.
Da
klokken nærmet seg 15:30 ringte det på hoveddøren, jeg ba Tanja gå å se etter
hvem det var. Hun løp av gårde og åpnet og stille ble det før det kom noen
gloser på hennes morsmål. Utenfor sto Nastya og Oleg fra det barnehjemmet de en
gang hadde bodd sammen på. Min onkel og hans nye kone fra Moskva adopterte
disse barna før jul i fjor. Så de har vært her en gang før. Tanja ropte på Vera
og Victoria som fikk opp farten for å ta i mot sine gamle venner.
Det
ble mange klemmer, tårer og latter ved deres andre besøk her i kveld. Min
onkel, hans kone og barna skal være med i år også og feire norsk jul i
morgenkveld. Siden julebesøket i julen i fjor har de bare sett hverandre når de
har snakket sammen på skype så dette ble en skikkelig stor overraskelse for
dem, eller som Tanja sa til meg etterpå. Vi har alt fått den fineste julegaven
dere kunne ha gitt oss.
Nå
sitter alle barna samlet på kjøkkenet for Nastya og Oleg vil gjerne smake på
den hjemmelagde spinatsuppa med egg de har hørt så mye om i samtalen med sine
venner.
Rapport
om vår juleaften feiring kommer senere.
Jeg
vil ønske alle mine lesere av Min Åpne Dagbok riktig god jul.
I kveld har barna tent lys for sine venner på barnehjemmet som har gått ut av tiden og har flyttet til Himmelen
