Kjære Dagbok
Livet
er herlig sier jeg, tull vil noen andre mene. Hvis man bare ser andres
problemer og svakheter så da forstår jeg hvorfor noen mener at livet ikke er
herlig å leve.
Når
jeg, Kristine og Lille Maria er med på den ukentlige handleturen. Maria som
sitter på fanget mitt når jeg ruller rundt i butikken for å hjelpe meg med å
finne det vi skal ha. Så hender jeg merker tvilsomme blikk fra andre kunder som
sikkert tenker at jeg utnytter et lite barn som min assistent. Dette er
selvsagt ikke sant for Kristine er min MPA assistent. Men Maria elsker å hjelpe
til og liker å sitte på når jeg ruller rundt i store butikker.
Livet
er herlig sier jeg, men du sier kanskje til meg: Det kan du ikke mene på alvor
du som er bundet fast i DEN rullestolen. Det er dette jeg ikke helt forstår,
hvorfor skal min rullestol hindre meg at jeg syns livet er herlig å leve?
Livet
er herlig sier jeg, men du kanskje bare rister på hodet og tenker at den unge
kvinnen i DEN stolen ikke forstår noen ting. Hun trenger virkelig hjelp til å
takle livet sitt tenker du videre mens du haster i vei mot ditt mål.
Livet
er herlig sier jeg, ser ikke på stolen som en hindring når jeg vil gjøre alt
jeg vil. Jeg syns det er så synd at enkelte ser på oss i rullestol som
hjelpeløse noe vi ikke er. Men i andres menneskers øyne er vi det.
Livet
er herlig sier jeg, endelig kan jeg få arbeide som sykepleier 1 dag i uken som
jeg er utdannet til. Min arbeidsgiver var litt bekymret for at jeg ikke skulle
klare mine arbeidsoppgaver i begynnelsen men nå er han så fornøyd med meg at
han snakker om at det er en stor mulighet jeg kan få 2 dager i uken senere.
Livet
er herlig seier jeg og ønsker at dere friske mennesker tenker på oss på en
annen måte og ikke ser på oss som hjelpeløse mennesker.
Livet
er herlig sier jeg og ønsker dere alle som tar dere tid til å lese hva jeg
skriver en god uke.
