Kjære Dagbok
Vi reiste tilbake til huset i skogen på søndag og selv om
jeg liker meg godt i Oslo så var det helt herlig å komme tilbake til stillheten
og det store huset vårt.
På mandag måtte vi på handletur ettersom det var lite med
mat i huset og da kom vi over lavpris tilbud på 4 kg brett med medisterdeig. Vi
kjøpte med oss 3 stk som jeg nå endelig har fått laget medisterkaker og
lunsjkaker av. Vi er 3 jenter her i huset så det går med en del mat til oss.
Vi kjøpte også med oss kål som jeg har laget surkål av og
satt pakkene i fryseskapet som vi skal spare til jul.
I morgen skal jeg bake marsipankake til helgen med bær
fra egen have. Som vi kan kose oss med i helgen. Hjemmelaget er alltid best.
Å lage mat er noe av det beste jeg vet om. Selv om jeg er
rullestol bruker og funksjonshemmet er jeg ikke så hjelpeløs som jeg vet mange
tror om slike som meg. Selvsagt trenger jeg bistand, men det er til det jeg
ikke klarer selv.
Det jeg trenger bistand til er: litt hjelp når jeg skal
dusje med vask av hår, ryggen og føttene mine. Resten klarer jeg selv, men hvis
jeg har smerter i kroppen må min MPA ta hele kroppen min. Jeg trenger også litt
bistand når jeg trener. Har eget treningsrom hvor jeg trener ca 1 time pr
kveld.
Jo takk har
hørt mye om at du som er rullestolbruker ikke kan gjøre det og det. Det er galt
å fokusere på alt en ikke kan gjøre, men sette fokus på alt man kan gjøre og
det er mye hvis du tenker etter. Du trenger ikke å sitte passiv i en stol hele
dagen og se på andre gjøre alt for deg.
