Kjære Dagbok
I går fikk vi en trist melding, mormoren til en av våre
gode venner hadde reist hjem til Gud. Vår venn og mormoren hadde hatt mye
kontakt og de hadde også vært på mange fine turer i naturen og etterpå hyggestund
i en campingvogn som mormoren hadde. Det blir underlig i begynnelsen nå å ikke
få telefon fra mormor om å hjelpe henne med forskjellige saker. Dette kommer
han til å savne det er helt sikkert. Men livet må gå videre og da har han mange
gode minner om mormor han kan tenke på hvis savnet skulle bli for stort.
Jeg vet at mange ikke tror på et liv etter døden men vi
her i huset i skogen gjør det. Lene tror hun skal møte igjen sin familie når
den tiden kommer at hun skal reise fra jorden for godt. Lene har forklart at
hun har følt at moren hennes i nærheten av seg mange ganger uten at hun kan se
henne.
Jeg er ikke redd for å reise fra denne jorden når jeg vet
at jeg skal få være sammen med Lene og Kristine et annet sted og da slipper jeg
også å være avhendig av rullestolen min.
Det er mye mellom himmel og jorden som vi ikke forstår
nå. Man kan føle at den som ikke er her lenger er i nærheten av oss selv om vi
ikke kan se. Ingen av oss her er noe
spesielt kristne men vi tror på Gud og liv etter døden. Dette jeg skal fortelle nå vil helt sikkert
bli oppfattet som overtro og bare tøys fra enkelte som mener at når man dør er
man borte for alltid.
Jeg har lest at det etter døden består av mange rom / dimensjoner
.
De aller fleste som har opplevd å være klinisk døde
beskriver det som verdens beste følelse. Fullstendig lykke og varme. Etter at
de kom tilbake til livet har noen av de faktisk angret.
Altså at sjelen fortsatt vil være bevisst
selv etter at legemet dør. Døden er en avslutning på dette livet, men jeg syns faktisk ikke det er
så utenkelig at det åndelige ikke forsvinner. Det vil bare gå over til en annen
form.
Og når jeg begynner å tenke slik, så blir jeg også
mye mer åpen for dette med spøkelser og det usynlige. Jeg tror det finnes mange
dimensjoner, og selv etter døden vil vi fortsatt eksistere, bare ikke i den
samme kroppen.
Men en ting er garantert, vi skal alle dø før eller siden
og da får vi oppleve om dette stemmer eller ikke.
